Tekst: Hans Arne Belsby Haldorsen

(...)

MOR
[strengt] Så det er du som er denne Tommy, hva?

TOMMY
Ja, fru Nilsen, det stemmer...

MOR
[smigrende, spydig] Og du vil gjerne gå ut med min datter, stemmer det?

TOMMY
Ja, det stemmer...

MOR
[smigrende, men med "listig" stemme] Vil du da se til å fjerne den armen fra min datters midje? Du skal ikke så mye som tenke på å berøre henne mens jeg er i nærheten. Du kan godt se på henne, men hold blikket festet godt ovenfor halsen hennes. Dersom du har problemer med dette, kan det gå deg ille, skjønner du vennen min...

[Tommy står måpende og ser på mor.]

MONICA
Mamma da, han Tommy er en grei gutt han... ålreit fyr som du burde bli godt kjent med...

MOR
Så det burde jeg? [henvendt til Tommy] Er du av samme oppfatning? Burde vi to bli bedre kjent med hverandre? Heh?? Tro om igjen! Den absolutt eneste informasjonen jeg ønsker fra deg er et klart og tydelig svar på når jeg kan forvente at min datter er trygt tilbake igjen. Og det eneste svaret jeg vil høre er ordet "tidlig".

TOMMY
[nervøs] Ja, men det skal jeg da også... bringe henne hjem tidlig...

MOR
[innsmigrende] Og det skal jeg liksom tro på? En ting skal du vite, unge mann. Lyv aldri for meg. I dine øyne ser jeg muligens ut som et halvgammelt hespetre, men du skal vite at når temaet er min datter, er jeg den allvitende, ubarmhjertige guden i ditt univers...

(...)