Tekst: Hans Arne Belsby Haldorsen

(...)

HUN
[lettere oppskjørtet, ser seg i speilet]
Jo, det er noe rart med nesen, spesielt den høyre siden.... og GUD! her ved øynene... rynker...

HAN
Jeg synes du er flott, jeg...

HUN
Flott? Rynkete og gammel, pistrete hår, tjukk og med en svær potetnese...?

HAN
[kommer bort til henne]
Det er da ikke noe å bli så alterert over, kjære... Du er en god mor for barna våre, du sørger for at vi alle har det bra... og du er et drivandes bra støkke kvinnfolk. Kom nå, så legger vi oss, lille koseklumpen...

HUN
[irritert, snurt]
Klump?! Det har vi det igjen, du synes jeg er tjukk...

HAN
Nei, du er ikke tjukk.... [ser nedover henne] ... for faen, du har jo født flere unger jo... og du begynner å bli godt voksen du også... da er det normalt at ting... [forsiktig] ... forskyver seg litt...

HUN
[snur seg snurt]
Jeg har gått ned fire kilo de siste fem ukene... Joda, for tenk det har jeg gjort... fire kilo har jeg mista.

[snur seg mot ham]

... og de kiloene fant du ser jeg...

HAN
Du, nå skal vi ikke bli uvenner før vi legger oss. Kom nå, så koser vi oss litt, lille snuskekyllingen min...

HUN
[setter hendene i siden, irritert]
Kylling? Hva er det med dere mannfolk og dyrenavn på oss kvinnfolk? Først var jeg rype. Så ble jeg vel til ei gås etter hvert? Heh?... og hva ender jeg som? Ei gammel røy?

(...)