Mandager kan jeg til nød leve med. Mandager er som en frisk start på en ny uke og et nytt og bedre liv. Mandag er dagen da man slutter å røyke og begynner å trene for å slanke seg. Men så kommer tirsdagen og ødelegger hele greia. Man røyker fortsatt fordi man sprakk mandag kveld og alle forsettene om et nytt og sunnere liv er utsatt på ubestemt tid... i hvert fall til neste mandag.

Men så er det tirsdagen da. Det er dagen da man skal kjøre barna på fotballtrening, håndballtrening, turning, svømming, skolemusikken eller speideren. Dette må selvsagt planlegges nøye og koordineres med resten av familien slik at det passer inn med [regner opp på fingrene] foreldremøtet på skolen, foreldremøtet i barnehagen, dugnaden i borettslaget og allmøtet i velforeningen, som alle uten unntak legges til tirsdag kveld.

Og innimellom alt dette må man svare på telefoner fra Aftenpostens abonnementsavdeling, Røde Kors skrapelotteri, Blindeforbundet, Astma- og allergiforbundet, Folkehjelpen, Redd Barna, Miljø og ungdom, Redningsselskapet, Politiets hundetjeneste og Markeds- og Mediainstituttet, som gjerne vil snakke med den personen i familien som sist hadde fødselsdag, for å høre om man husker hvilken melkesjokolade som har de blåeste kuene og om man heller vil stemme på Høyre ved neste valg enn å bytte til et oppvaskvaskemiddel i tablettform. Akkurat da ringer det på døren og man må forklare Jehovas Vitner at det siste man ønsker akkurat i dag er evig liv...

(...)