Tekst: Hans Arne Belsby Haldorsen

(...)

Så da tenkte jeg som så at jeg på en høflig og vennlig måte skulle fortelle disse folka at de i grunnen stod i veien for skikkelige folk, som bare skulle ha en drosje hjem... Men jeg vet jo hvordan folk kan være i fylla... Så jeg sa det ganske enkelt:

SE TIL HELVETE Å KOMME DERE UNNA!

De nærmeste tok hintet og trakk seg litt til siden... men så var det selvsagt en kar da som ikke tok hintet...
"- Hold deg bak!" ropt'n til meg... Holde meg bak! Jeg som hadde mer enn nok med å holde meg på bena!

Det er jo alltid noen som er litt kranglete i fylla, så før han fikk sagt noe mer tok jeg rennefart og skalla til ham midt over neserota... og der flata'n rett ut. ... og da ble det straks en person mindre i køen. Det er det jeg sier: Tar man folk med det gode så ordner det meste seg.

(...)

Men da var det en kar som kremtet stygt... "- Se å hold deg unna dama mi!", sa han. Som om jeg hadde noen interesse av dama hans... Jeg hadde jo funnet DEN rypa. Men han holdt et slik leven at jeg... ja, helt diskret selvsagt... så meg nødt til å kjøre et kne opp i produksjonsutstyret hans... Og da ble det stille, gitt.

(...)