Utdrag fra "Muntre toner"

Tekstadapsjon: Hans Arne Belsby Haldorsen

(...)

DAME 1
Blokkfløyte for oss er mer som en livsstil, og det har gledet oss stort opp gjennom årene...

DAME 2
Jeg har aldri hatt det så gøy som etter at jeg begynte å spille blokkfløyte...

DAME 1
Men det virker litt ensomt innimellom. Når vi sitter i vår lille stue og øver og øver føler vi oss ganske isolerte egentlig ... og det er et krav fra naboene på grunn av lyden.

DAME 2
Men heldigvis har vi kontakt med noen av elevene vi gikk sammen med på blokkfløyteskolen, og det hender av og til at vi samles til en skikkelig blokkfløyte-jam ... og da kan vi holde på til sent på kveld...

DAME 1
Ja, klokken kan bli både ni og halv ti før vi vakler til sengs, helt uten pust.

DAME 2
Noen synes blokkfløyten er vanskelig å spille på, men det er det ikke ... det er ikke så mange hull å velge mellom ... og det er ikke antall hull som er viktig ... se bare på gitaren, der er det bare ett hull ... og det ikke mange tenker på er at det også er et lite hull bak på blokkfløyten.

[Snur blokkfløyten og viser hullet på baksiden.]

DAME 1
Hullet bak har en helt annen funksjon ... det bruker man ikke så ofte ... Det er kun ved helt spesielle festlige anledninger at vi liker å få brukt alle hullene ordentlig.

DAME 2
Og kan vi nå en gang for alle få avlivet myten om at en blokkfløyte ligner en ... ligner en ... ja, det er noen som faktisk sier at den ligner på en tissefant...

[Holder blokkfløyten dinglende mellom bena.]

(...)