Utdrag fra "Mammaer og pappaer"

Tekst: Hans Arne Belsby Haldorsen

(...)

MARIT
Jeg... jeg heter Marit og er seks år. Jeg kommer fra 3370 Vikersund, Norge...

OLE
...og jeg heter Ole og gjør det jeg og, men jeg er seks og et halvt...

MARIT
[ser undersøkende utover salen.]
Dere har ikke sett foreldrene våre vel?

OLE
Vi kan ikke finne dem. Det var mamma som kjørte oss hit og så skulle pappa hente oss, men hun har ikke kommet... og nå begynner vi å bli lei av å vente.

MARIT
Vi to er søsken vi to. .. eller, egentlig så er vi ikke det allikevel, for han som Ole kaller pappa, han blir jo nesten pappen min og han, fordi han bor sammen med mammaen min. Men han er ikke faren min, den ordentlige altså. Han heter Arne og bor ikke her lenger. Han har flyttet til ei annen dame i Drammen. Hun er dritstilig... og så har hun hund. Men jeg vil ikke kalle henne for mamma selv om hun sier jeg skal gjøre det. Hun er ikke så gammel som pappa... og så har hun en liten baby fra før som heter Sebastian... og han er jo på en måte broren min, men ikke helt.

OLE
Ja, og så hun mammaen som kjørte oss hit, hun er ikke mammaen min da. Hun er mammaen til Marit, men siden pappaen min og hun flyttet sammen, så blir hun jo litt mammaen min også. Men jeg bor ikke sammen med dem altså, bare av og til i helgene og sånn. Men den ordentlige mammaen min har ikke bil, så derfor kjører pappa og Marit sin mamma oss til bading og sånn, og det er innmari fint for da slipper jeg å kjøre med han der teite Hans. Det er en mann som mamma har vært sammen med av og til i det siste. Men jeg liker ikke han der Hans.

MARIT
Jeg er mye heldigere enn Ole for jeg har syv bestemammaer og besteppaer nå, og Ole har bare tre. Og gjett hvem som får mest pakker til jul og bursdag? [fniser]... [stolt] Det er jeg.

OLE
[litt hoverende] Jeg fikk PC til bursdagen min jeg, av en av bestepappaene mine. Han har egen butikk som selger mat og han er rik.

(...)